Profet = dommer?

Problemstillingen kan virke konstruert, men jeg mener at den er relevant. Det profetiske må alltid stå for, og bekrefte det som er sant. Det er fordi Den hellige ånd er profetiens drivkraft. Jesus beskriver Den hellige ånds oppgave slik:

Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er…Joh 16:8

Det som er formidlet ved Den hellige ånd, vil alltid være drevet fram av kjærlighet.

Jeg har møtt mennesker som oppfatter seg som profeter og som derfor ser det som en rettighet å dømme andre. Det har vært sårt og vanskelig å veilede mennesker med en slik oppfatning.  

Da jeg i går nevnte Nessa og Knudsen*, er det mange som har oppfattet dem som dømmende. Men er det fordi de var dømmende, eller var det regelrett fordi det var den smertefulle sannheten som kommer fram? Dersom det er sannheten som kommer fram, ja, da dømmes også jeg på grunn av unnfallenhet i forhold til å forsvare livets ukrenkelighet. Da er det sannheten som dømmer – ikke Nessa og Knudsen.    

Dagens ’manna’:

Det profetiske må bæres av en kjærlighet til medmennesker og ham som kom full av nåde og sannhet.

* For yngre lesere: Ludvig Nessa og Børre Knudsen var prester i Den norske kirke som gikk kraftig ut mot abortloven. For mer info, se En prest og en plage