torsdag 29. november 2012

Planlagt for glede

Jeg har et ambivalent forhold til flere av sangene og korene jeg lærte som barn – heldigvis er det noen som holder mål både pedagogisk og teologisk, mens andre ligger i en religiøs gråsone. ”Gud vil jeg skal være et solskinnsbarn” er en slik gråsone-sang. Melodien er fengende og hovedbudskapet er viktig og riktig: Å være til glede for Gud (og behage ham) er den primære hensikten med mitt liv.

Utfordringen med sangen er at den definerer hva det vil si. Solskinnsbarnet er ”hjertens god”, snill mot alle og alltid glad og fornøyd. Det kan bli litt strevsomt å leve opp til slike definisjoner. Men jeg tror at det gleder ham at jeg har ønsket om det, og det at han faktisk ønsker å glede seg over meg gjør meg betydningsfull.
For Herren gleder seg over sitt folk,
han smykker de hjelpeløse med frelse.
Salme 149:4
Det gleder ham at jeg har innsett min hjelpeløshet og latt meg smykke med hans frelse. Tenk at jeg er så viktig og verdifull for Gud at han vil ha meg hos seg i all evighet! Går det an å bli mer betydningsfull enn det?

Ordet som vanligvis brukes for å beskrive det å behage Herren, er tilbedelse. Tilbedelse er mye mer enn musikk. Hele livet mitt skal være en tilbedelse, ikke for min skyld, men for hans! Det er et viktig oppdrag.

Dagens ’manna’
Guds plan for meg er at jeg skal være til glede for ham.
________________________________________________
Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 8 av 40 (32 dager igjen av 2012)

Ingen kommentarer: