Det fullendte kunstverk

Overskriften ble neppe oppfunnet i debatten mellom Peter R. Holm og Egil A Wyller i Aftenposten vinteren 1997, men det var der jeg oppdaget den første gang. I en kronikk beskriver Wyller Johannesevangeliet som verdenslitteraturens mest fullendte kunstverk. Allerede som ganske fersk bibelleser, fikk jeg en forkjærlighet for dette evangeliet, men hadde aldri tenkt på det som litteratur. Derfor ble jeg fascinert av tanken om at Guds ord, eller Ordet, også må være det mest fullkomne uttrykk for litteratur. Litteraturvitere vil i en stor grad enes om skjønnheten i Johannes sin framstilling av Jesus-hendelsen.

Da jeg bestemte meg for at mitt daglige manna skulle finnes gjennom ”dypdykk” i enkeltbøker i Bibelen, var Johannes-evangeliet det jeg først tenkte på, men slo det fra meg som ”for stort”. I tillegg hadde jeg allerede publisert drøyt 160 refleksjoner knyttet til evangeliet.

Jeg kjenner likevel en ”dragning” til å starte der nå. Tidligere har jeg antydet lengden på reisen. Denne gang har jeg ingen aning. Dette blir en reise som jeg ikke vil knytte til tid. Det er egentlig helt i tråd med en av evangeliets grunntoner: Forholdet mellom tid og evighet. Gud er evig mens vår menneskelige fatteevne er begrenset av tid. Derfor sprenger allerede de tre første ordene av prologen rammene for grensene for min forståelse:

”I begynnelsen var...”
Joh 1:1

Dersom dette handler om begynnelsen til alt, hvordan kan da ”noe” allerede være?
Dette noe er Gud. Fra første pennestrøk inviterer Johannes meg med inn i mysteriet, og jeg takker for invitasjonen!

Dagens ’manna’:

Johannesevangeliet er en invitasjon til en trosreise i mysteriet.

-----------------------------
Denne refleksjonen er en del av en reise gjennom evangeliet etter Johannes.