En fengende gåte?

Jeg tror at mennesket alltid har latt seg fascinere av gåter. Vi liker å knekke koder, løse rebuser og knekke nøtter. Det er interessant at Johannes legger så stor vekt på et av Døperens utsagn at han repeterer i et verk som virker veldig velregiskjert:

Johannes vitner om ham og roper ut: «Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet før meg, for han var til før meg.»
Joh 1:15

Utsagnet må ha vært gåtefullt for tilhørerne. Dersom de visste om slektskapet mellom Døperen og Jesus – ville utsagnet bli et mysterium. Døperen var født før Jesus. At Han kommer etter, er derfor lett å forstå. Dersom han bare hadde sagt: ”er kommet før meg” – ville det også kunne forklares på et vis. Det kunne for eksempel være en forklaring på at Han skulle komme til å samle flere tilhengere enn Døperen. 

Men han sier at Han ”er kommet før meg, for han var før meg”. Var det Døperens intensjon at gåten skulle stimulere tilhørernes åndelige nysgjerrighet? Var det i det hele tatt mulig for hans samtidige å tenke at vitnesbyrdet handlet om preeksistens? Eller var dette bare en av de mange tingene som senere skulle beskrives slik: ”Dette skjønte ikke disiplene med det samme. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de…” (Joh 12:16)

For ethvert vitne er det en utfordring å forklare noe som krever tro for å gripes. Døperen hadde den samme utfordring, men han vitnet likevel. Det er godt å ha ham som forbilde.

Dagens ’manna’:

Jeg vil vitne - også om det jeg ikke fullt ut forstår!

--------------------------------
Denne refleksjonen er en del av en reise gjennom evangeliet etter Johannes