Guds barn definert

Definisjoner kan være truende, fordi det kan sette meg "utenfor". Bevisst eller ubevisst har vi det med oss fra barndommen. Jeg fikk først rett til skolegang da jeg var syv år gammel – før det var jeg ”definert” utenfor den retten. Å være i en fornøyelsespark der bruken av apparater bestemmes av alder, høyde eller vekt, kan framkalle tårer hos dem som ikke oppfyller kravene. Betingelsen for barnerett hos Gud ble definert i gårsdagens vers. I prinsippet utelukker den ingen – dersom jeg vil, er den min. Så langt er alt greit, men noen får problemer med fortsettelsen:

De er ikke født av kjøtt og blod,
ikke av menneskers vilje
og ikke av manns vilje,
men av Gud.
Joh 1:13

At det å være Guds barn innebærer at jeg er født av Gud, sprenger grensen for det som kan gripes med menneskelig fornuft. Den nye fødsel står helt sentralt i Johannes – ikke bare i samtalen med Nikodemus (kap 3), men gjennom stadige hentydninger til fødselsvæskene*. Derfor ville det være rart om dette aspektet ikke kom fram i prologens konklusjon. Men her er den altså – den definisjonen som er så truende for oss nordmenn – også for mange som tror. Det er greit å si: ”Jeg tror”, ”jeg er en kristen” – ja, til og med at ”jeg er Guds barn”, men mange sliter med å si ”jeg er født på ny”. Kanskje det er derfor vi har laget den underlige varianten ”personlig kristen”? Johannes er som skrevet – helt tydelig. Et Guds barn er født av Gud. Men det er fortsatt jeg som avgjør om jeg definerer meg innenfor eller utenfor - og betingelsen er fortsatt at jeg tar imot ham og tror.

Dagens ’manna’:

Jeg er født av Gud!

-----------------------------
* Se "De tre vitnene"

Denne refleksjonen er en del av en reise gjennom evangeliet etter Johannes