Hjem

Mitt liv som «nomade», har ført til at jeg har gjort mine tanker om hva hjem er – også i utvidet betydning. Selv om jeg ikke har et «fysisk» hjem i Rogaland, føler jeg meg hjemme når jeg er der. Tilsvarende følelser har jeg også andre steder hvor jeg har bodd, eller besøkt ofte – ja, det kan også forekomme på steder jeg ikke har vært før. Det som skaper hjemmefølelsen, er måten jeg blir tatt imot på. Selv om vi byttet fysisk bolig 12 ganger før jeg flyttet «hjemmefra» som 18-åring, hadde jeg et veldig godt barndomshjem – ganske enkelt fordi jeg ble godt tatt imot av foreldre og søsken som var glade i meg.

Han kom til sitt eget,
og hans egne tok ikke imot ham.
Joh 1:11

Jeg tror ikke Johannes sikter til Jesu barndomshjem. Josef og Maria hadde masse omsorg for Jesus. Men når han kom som Frelseren var det annerledes. Synoptikerne* var opptatte av at han ikke ble tatt imot på sitt hjemsted. Også Johannes siterer:

Han hadde selv vitnet om at en profet ikke blir verdsatt på sitt eget hjemsted.
Joh 4:44

Men det virker som om Johannes tolker dette i et mye videre perspektiv enn synoptikerne gjorde. I sin beretning plasserer han sitatet mellom beretningen om den samaritanske kvinne og den kongelige embetsmannen - etnisk sett var de ikke Jesu egne - men de tok imot ham. Verset i prologen blir derfor et signal til leserne om at «Ordet» er universelt, og ikke bare for et utvalgt folk. «Hans egne» er ikke knyttet til geografi eller etnisitet, men til hvordan han blir tatt imot. Det understrekes av neste vers, som vi skal se på i morgen.

Dagens ‘manna’:

Jeg tilhører hans egne fordi jeg tok imot ham, og jeg er hjemme hos ham fordi han tok imot meg.

-------------------------------
* Matteus, Markus og Lukas 
Denne refleksjonen er en del av en reise gjennom evangeliet etter Johannes