Lys og mørke

Jeg elsker stearinlys og at vi kaller dem ”levende lys”. Jeg har også sans for å bruke det i tilknytning til gudstjenester, og fra tid til annen synes jeg også det er OK med lystenning. Samtidig kjenner jeg på uroen som jeg har i forhold til alle markeringer som kan utvikle seg til ritualer eller en former som blir et mål i seg selv. Det er fordi det er livet som er lyset og ikke motsatt (jfr. gårsdagens refleksjon). Å tenne et stearinlys gir ikke det livet jeg søker selv om jeg liker flammen i det ”levende lyset”. Når Johannes i dag skriver:

Lyset skinner i mørket,
og mørket har ikke overvunnet det.
Joh 1:5

…er det livet som ikke er overvunnet. Det guddommelige livet som alt er blitt til ved, og som er i det skapte og ligger i oss med en lengsel etter det evige (Jfr Fork 3:11). Som igjen gjør at vi søker lyset som kan vise oss veien dit.

Det som fascinerer meg med Johannes, er at hele evangeliet er gjennomsyret av symbolikk. Men han går hele tiden fra det fysiske til det spirituelle – ikke motsatt. I det veloverveide materiale han trekker fram av handlinger, samtaler og undervisning, er det altså dybder av åndelig innsikt som jeg både må være våken for, men også aktivt forsøke å trenge inn i: ”Mørket har ikke overvunnet det!”. Bildet med lys og mørke er kanskje det bibelske bildet som er lettest å forstå litt av, men det vanskeligste å forstå fullt ut.

Dagens ’manna’:

Jeg har mottatt Liv og har derfor Lys.

------------------------
Denne refleksjonen er en del av en reise gjennom evangeliet etter Johannes