Bakteppet

er viktig for å tolke det som skjer på en scene. Jeg fortolker det som skjer i min hverdag med min kultur som ”sceneteppe”, men i en annen kultur ville hendelsen betydd noe helt annet. Det er nok å nevne bilbranner i Stockholm og avistegninger i en dansk avis for å illustrere poenget.

Bakteppet som brukes til å fortolke innholdet i en bibeltekst, kan være avgjørende for hvilken symbolikk jeg tillegger elementene i hendelsen. I går var renselseskarene bakteppet for å fortolke vinunderet*, i dag er det eskatologien**. Elementene er fortsatt vann og vin.

Vinen blir ofte forbundet med Den hellige ånd. Disiplene ble beskyldt for å være drukne da Den hellige ånd kom over dem på pinsedagen (Apg 2:13), og Paulus oppfordret til å bli fylt av Ånden og la være å drikke seg fulle av vin (Ef 5:18).

Under løvhyttefesten inviterte Jesus de tørste til å komme og drikke: ”Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann.” Og her er Johannes tydelig: Dette sa han om den Ånd de som trodde på ham, skulle få.(Joh 7:37-39). Med andre ord er både vann og vin symboler for Den hellige ånd.

Det virker underlig dersom vann som symboliser Ånd, forvandles til vin som også symboliserer Ånd. Dersom bakteppet er eskatologisk (jfr. det himmelske bryllup), kan det da likevel handle om den Ånd vi drikker? Og at den Ånd vi drikker her er som vann sammenliknet med den Ånd vi skal drikke i evigheten?

Alle bilder vi bruker på å forklare åndelige sannheter har svakheter – også dette. Det er ikke tvil om at Den hellige ånd også mens jeg lever her på jorden kan ha en berusende effekt, men han forfrisker meg daglig som det levende vann. De gangene han beruser er han, som Paulus sier, en ”frukt av høsten som kommer” (Rom 8:23). Den siste og beste vinen er utvilsomt det fellesskap med Den hellige ånd vi skal dele i evigheten.
 
Dagens ’manna’:

Det jeg har smakt gir forventning til det jeg skal smake!

----------------------
* I bryllupet i Kana (Joh 2:1-11)
** Eskatologi er læren om de siste tingen

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes