Den anonyme nummer to

Vi er oss selv nærmest, og det er oftest en positiv egenskap. Hvis jeg ikke er nær meg selv – eller tilstede i eget liv, vil heller ikke andre oppleve at jeg kan være tilstede for dem. Men det er stor forskjell på å ”være seg selv” og å ”være seg selv nok”.

I går reflekterte jeg over den første Jesus-samtalen som gjengis i Johannes-evangeliet. Selv om den inneholder elementer og begrep som peker både tilbake og framover, virker det ikke som om den ved første øyekast formidler noe av ekstrem viktighet. Hvorfor var den da viktig?

Jeg tror det dreier seg om ”den anonyme nummer to”. Mens Andreas identifiseres, blir den andre disippelen ”navnløs”. Det er sannsynlig at det er han som fortsetter å være ”den andre disippelen” eller ”han som Jesus hadde kjær” (f. eks. Joh 20:2). Mellom linjene kommer det fra hvem det er, men det viktige er at: Det er denne disippelen som vitner om alt dette og som har skrevet dette, og vi vet at hans vitneutsagn er sant. Joh 21:24
 
Selvfølgelig var det viktig for Johannes å formidle sitt første inntrykk av Jesus. Og mye tyder på at Jesu enkle invitasjon ”Kom og se!” har fungert som en motivasjon for det han selv formidlet gjennom sitt liv og budskap.

Dagens ’manna’:

Det er viktig å formidle det som er selvopplevd

---------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes