lørdag 25. mai 2013

En omvei – eller?

”Å gå over bekken etter vann” er et uttrykk vi bruker når vi gjør noe på en tungvind måte. Dersom det var forvandling av vann til vin som var det eneste viktige i beretningen fra bryllupet i Kana - hvorfor var det da nødvendig at vannet skulle i renselskarene først? Ville det ikke da være like naturlig å øse vann fra brønnen direkte i serveringskrukkene for så å bære det inn som vin til gjestene?

Jeg mener å se et glimt av en mulig spiritualistisk fortolkning i bruken av renselseskarene i prosessen – ikke fordi det var noe magisk ved dem, men på grunn av at de hadde en funksjon i den gamle pakt:

Det sto seks vannkar av stein der, slike som brukes i jødenes renselsesskikker.
Joh 2:6.
Renselseskarene står altså som symboler på skikker som hørte til den gamle pakt. Forvandlingen Jesus kom med ville også bety en forvandling av gamle skikker. Riter vil få et nytt innhold, og det innholdet er helt unikt. Den renselsen han kom med er av en ”bedre kvalitet”. Den nye vin er bedre enn alt som har vært før. Det er flere ting hos Johannes som underbygger denne tolkningen. Det gjelder for eksempel den umiddelbare overgangen i teksten til tempelrensningen (2:13ff) og Jesu referanse til seg selv som det sanne vintre (15:1).

Johannes-evangeliet er et Klondyke for åndelig skattejakt.

Dagens ’manna’:
Den nye vin er bedre!
---------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Ingen kommentarer: