Spørsmålet er legitimt med tanke på det svaret Døperen Johannes gir til dem som spør: «Hvem er du da?» «Jeg er en røst som roper i ødemarken:Det er mulig at å sette likhetstegn mellom identitet og kall blir en for snever definisjon av identitet – men kallet er utvilsomt en del av identiteten til et troende menneske. Da er det viktig at kallet er et ”oppdrag” (= en misjon) og ikke en ”posisjon” (- kan det være en av grunnene til at Johannes nektet for at han var Elia?).
Gjør Herrens vei rett,
som profeten Jesaja har sagt.»
Joh 1:23
Jeg har møtt mange mennesker som har gått inn i kriser når de har sett en posisjon som et kall. Før eller siden kommer det en dag da de av en eller annen grunn kommer til å miste posisjonen. Det kan lede til identitetskrise. Dersom kallet defineres som et oppdrag, vil det være mulig å fullføre de aller fleste oppdrag uavhengig av posisjoner. Mitt kall er for eksempel ikke å være offiser, men å delta i det oppdraget en offiser (og en soldat) er kalt til å utføre. Oppdraget er en del av min identitet. Det er mulig å være offiser og soldat uten å utføre oppdraget. Ingenting er mer forvirrende enn det.
Det jeg hører Johannes si er: ”Hør hva jeg sier og se hva jeg gjør – så vet du hvem jeg er!” Det er integritet. Det er en identitet som skaper tillit.
Dagens ’manna’:
Gud, hjelp meg til å leve slik at den jeg er ikke skaper forvirring om hvem du er.-------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar