fredag 24. mai 2013

Hvem har ansvar for å vite?

Uttrykket ”Det man ikke vet, har man ikke vondt av” er bare delvis sant. Når det ”å vite” dreier seg om det ”å se” eller å ha en ”innsikt” som man i kraft av sitt ansvar burde hatt, har man vondt av det. Denne problemstillingen kan være enda en grunn til at Johannes så det som viktig å ta med beretningen om det ”bagatellmessige” første underet.

De ”enkle”, tjenerne, som gjorde det Jesus ga befaling om uten å stille spørsmål, fikk en innsikt som den som burde hatt det, kjøkemesteren, ikke hadde:

«Fyll karene med vann», sa Jesus til tjenerne. De fylte dem til randen. «Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren», sa han. Det gjorde de.
Joh 2:7-8
Disiplene, de ”enkle”, fikk etter hvert en innsikt som de som burde hatt det, fariseerne og de skriftlærde, ikke hadde. Kjøkemesteren som ikke viste hvor vinen var kommet fra (2:9) peker fram mot Nikodemus som ikke visste hvor vinden kommer fra (3:8) som i fjerde kapittel igjen kontrasteres med beretningen om den ”enkle” samaritanske kvinne som plutselig forsto hva slags vann Jesus egentlig snakket om…

Jo – beretningen om bryllupet i Kana er viktig den – og enda skraper jeg bare litt i overflaten.

Dagens ’manna’:

Dypere åndelig innsikt er en frukt av lydighet til Kristus
--------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Ingen kommentarer: