Med på noe spennende?

Jeg vokste opp med en morfar som likte å skape spenning for barnebarna, og jeg elsket spenning. Det gjør jeg fortsatt, og jeg har alltid følt at livet med Jesus er det mest spennende jeg kan være med på. Spenning er likevel ikke den grunnleggende motivasjonen. Den kommer fra den kjærligheten Gud har vist ved at han av nåde frelste meg og lot meg bli sitt barn. Begeistringen og spenningen er en del av konsekvensene av å få være hans barn, men det krever at jeg blir med på invitasjonen:

«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen.»
Joh 1:51

Jeg ser bare ”konturene” av hva dette innebærer. Assosiasjonen går til Jakobs drøm (1 Mos 28:12). Så han Jesus som ”Himmelstigen” - knutepunktet mellom himmel og jord?
I følge beretningen om Jakob, var denne drømmen også en åpenbaring av Gud selv og en stadfestelse av løftet som han hadde gitt til Abraham og Isak. Jakobs reaksjon er også interessant: «Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke!» (v. 16).

Det er ikke så usannsynlig at Johannes valgte å ta med dette Jesus-sitatet for å si: Jesus er Herren (Gud) og dere vet det ikke!

Det er også verd å merke at engler nesten alltid er representerte i bibelfortellingene om sterke Gudsåpenbaringer. Kan dette være en profeti om at når Jesus hadde fullført det hadde kommet for å gjøre, ville han være knutepunktet mellom himmel og jord?
Om så, kan bildet da bety at bønner som vi ber i Jesu navn blir båret av engler som stiger opp til Guds trone med dem, for så å vende tilbake samme vei med bønnesvarene?

Tanken er ikke fremmed, verken i Det gamle (se f. eks. Dan 10) eller Det nye testamentet (se f. eks. Apg 10:3-6). Om dette er riktig, og mitt ønske er å ta Jesus på alvor, så må jeg også ta engler på alvor. For:

Dagens ’manna’:

Jeg trenger en åpen himmel!

-------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes