Spiritualistisk arkeologi

Jeg har ikke sett begrepet brukt før, men jeg har en sterk fornemmelse av at det er akkurat det jeg holder på med i dette ”dypdykket” i Johannes. På et utgravingsfelt avdekker arkeologene forsiktig lag for lag med historie. De fortolker funnene sine og danner seg et bilde av historien.

Utfordringen med ”spiritualistisk arkeologi” er fristelsen til å sette likhetstegn mellom spekulasjon og konklusjon. Når jeg skal se på hva vann og vin symboliserer i beretningen om vinunderet*, er det mange muligheter, og den ene kan være like god som den andre. Bildene kan av og til være forvirrende og direkte motstridende, men brukt mot forskjellige baktepper bidrar det symbolske mangfoldet til å belyse flere aspekter ved ”mysteriet Jesus” – og tro om ikke det er noe av intensjonen hos Johannes?

Dersom jeg knytter dem til gårsdagens refleksjon om ”renselseskarene” og bruker dem som bakteppe, kan symbolikken med vannet og vinen være ganske enkel: Vannet blir da et symbol på loven med de gamle renselsesskikkene, mens vinen representerer renselsen i Jesu blod. Med Jesu inntreden på arenaen skjer det noe nytt, noe bedre – en renselse som overflødiggjør ”vasking” som en religiøs rite. Det var neppe et argument mot å vaske hendene før man går til bords, men mot det ”loviske” eller ”religiøse” i det.

Både vann og blod er synonymt med renselse i Bibelen – og i tillegg representerer de ”fødselsvæskene” som er så viktige for Johannes. Alene kunne ikke loven (vannet) føre til ny fødsel. I følge Paulus er loven en ”tuktemester” til Kristus” – det vil si at den viser meg at jeg trenger en renselse og det gjør at jeg søker en løsning, som blir en forløsning og dermed en ny fødsel i Jesus. Det religiøse mennesket forvandles til den nye skapningen. Vannet blir til vin.

Dagens ’manna’:

Jeg er forvandlet – jeg er en ny skapning!

---------------------
* I bryllupet i Kana (Joh 2:1-11)
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes