Å tolke det jeg hører

Jeg har gjort en del ”tolketabber”, og jeg har dem med som muntre minner. Da jeg for tolv år siden tolket Bernice King og hun i det siste møte åpnet med å si: ”I want to say thank you to Ødegaard” – var det vanskelig å høre henne tydelig. Ut fra settingen tolket jeg det: ”La oss vende oss til Guds ord”. Hennes uttalelse av ”Ødegaard” var ikke spesielt norsk, og for meg hørtes det ut som ”Word of God”. Det morsomme var at de fleste i forsamlingen hørte både henne og meg klart og tydelig. 
Om det var like hyggelig for territoriallederen å bli omtalt som ”Kommandør Word of God” i noen uker, skal være usagt, men det skapte en del latter.

Da er jeg tilbake til jødene som tolket Jesu utsagn om templet ut fra hva de hørte, og sammenhengen de befant seg i:

Men det tempelet han talte om, var hans egen kropp.
Joh 2:21

Tilhørerne hadde tolket utsagnet fysisk, mens Jesus tenkte på kroppen som et åndelig tempel. Dette mønsteret går igjen i de fleste historiene i evangeliet. Vi nærmer oss samtalen med Nikodemus – en samtale som tydelig viser hvor vanskelig det er å tenke utenfor den fysiske virkelighet. Tanken om kroppen som et tempel for Den hellige ånd er sentral også i paulinsk tankegang*.

Dagens ’manna’:

Det meste jeg opplever har også en åndelig dimensjon

---------------------------------
* Se for eksempel: ”Min helligdom” – ellers finnes det mange refleksjoner under merkelappen ”Tempel”.

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes