Hva får deg til å huske?

Jeg har aldri forsket på hukommelse som tema, men har alltid vært fascinert over hva som får minner til å dukke opp. En spesiell lukt kan få meg til å tenke på en situasjon eller et sted. Og hvis du sier ”London” – kjenner jeg lukten med en gang. Da er jeg på vei ned eller opp fra undergrunnen. Det kan også være en situasjon som får meg til å huske en annen eller liknende situasjon. På samme måte kan en situasjon plutselig gjøre at jeg forstår noe jeg har lest fordi boka omtaler noe liknende. Det som før var en teori, har nå blitt en virkelighet.

Etter ryddesjauen i Templet kommenterte Johannes:

Disiplene hans husket at det står skrevet: Brennende iver for ditt hus skal fortære meg.
Joh 2:17

Her sier Johannes ingenting om når de husket dette skriftstedet, men det var neppe umiddelbart. Litt senere i samme beretning skriver han:

Da han var stått opp fra de døde, husket disiplene hans at han hadde sagt dette, og de trodde Skriften og det ordet Jesus hadde sagt.
Joh 2:22

Oppstandelsen fikk ”mysteriene” til å falle på plass. Den stadfestet Skriften og skapte tro - evangeliets hovedmål. Derfor blir fornektelsen av oppstandelsen som en realitet, en fornektelse av hele kristendommens grunnlag. Oppstandelsen var så radikal at den fikk disiplene til å huske, og den hukommelsen ga dem åndelig innsikt. Oppstandelsen er fortsatt radikal, og når jeg velger å tro på den, husker jeg Jesu ord og mottar åndelig innsikt.

Dagens ’manna’:

Guds kraft setter fart på hukommelsen!

----------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes