tirsdag 4. juni 2013

Ryddesjau

I likhet med de andre evangelistene plasserer Johannes ryddingen av tempelplassen i påskeuka. Mens de andre bare har med den ”siste påsken” i Jesu virke, plasserer Johannes renselsen i den første:
På tempelplassen fant han dem som solgte okser, sauer og duer, og pengevekslerne som satt der. Da laget han seg en svepe av tau og drev dem alle ut av helligdommen, og sauene og oksene deres med dem. Han strødde pengevekslernes mynter utover og veltet bordene deres, og til dem som solgte duer, sa han: «Få dette bort! Gjør ikke min Fars hus til en markedsplass!»
Joh 2:14-16
Plasseringen i ”starten” av hans jordiske virke er interessant, og kan være viktig. Tempelplassen var det området av templet som alle hadde adgang til – inkludert kvinner og hedninger. Pengevekslerne var der fordi valutaen til hedningene, det vil si de ”urene”, også var uren. Så både de og de andre selgerne ble en ”hindring” som favoriserte en etnisk gruppe, og dem som hadde et visst nivå av inntekt.

Han som hadde vært ”gjemt til nå” tråkket ikke forsiktig. Det var allerede kommet noe nytt som var tilgjengelig for ”alle”. Alt som hindrer at ”alle” får en mulighet må ryddes bort. Hva er da mer naturlig enn å begynne med tempelplassen?

Selvfølgelig var dette vanskelig å forstå da det skjedde, og det var legitimt å stille spørsmål. Jesus var i de flestes øyne tross alt kun en mann fra Nasaret.
 

 Dagens ’manna’:
Alt som hindrer mennesker fra å komme i kontakt med Gud må ryddes bort.
-----------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Ingen kommentarer: