Allerede nå?

Den ”lineære tiden” med en skapelse som leder fram til tidens ende og nyskapelse, står sentralt i jødisk og kristen tro. Den står i motsetning til den sykliske forståelsen av tid som er vanlig i Østens religioner der også reinkarnasjonstanken står sterkt.

Jeg oppfatter ikke at Johannesevangeliet avviker fra det lineære tidsbegrepet, men fordi både Johannes og Døperen så klart har sett at den evige, tidløse Gud ble menneske, blir også det de henholdsvis skriver og sier preget av det tidløse evighetsperspektivet

Da Døperen pekte ut Jesus for sine disipler, sa han blant annet «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!» (Joh 1:29). Dette var jo noe som lå i framtiden, men som Døperen allerede hadde sett. Videre sier han: ”Han er det som døper med Den hellige ånd” (Joh 1:33). Med andre ord noe som skjer allerede nå. Mens Matteus gjengir samme melding som noe litt lenger fram: ”Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild.” (Matt 3:11).

Jeg har også vært inne på at i Jesus i sin tale til Nikodemus er opptatt av at dommen er i ”nået”*, og dette perspektivet tar jeg med meg når jeg leser dagens vers:

Faderen elsker Sønnen og har gitt alt i hans hånd.
Joh 3:35

Faren har gitt alt i Sønnens hånd – men er det der allerede?

Ja, for den som har sett Jesu verk fullbrakt er det der allerede. Jeg tror Døperen hadde sett det i sin ånd, og kanskje han opplevde det som et allerede nå. I Matteus-evangeliet bekrefter Jesus det etter sin død og oppstandelse: ”Jeg har fått all makt….” (Matt 28:18)

Dagens ’manna’:

Forholdet mellom tid og evighet er et mysterium så lenge vi lever i tiden.

--------------------------
* Jfr "Tid som bakteppe"
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes