Diskusjon til glede (og besvær?)

Jeg liker en god diskusjon. Jeg trenger å utfordres selv, og jeg møter mennesker med meninger og holdninger som det kan være en glede å utfordre.
I antikken var diskusjoner og dialoger høyt verdsatt:

Disiplene til Johannes kom nå i diskusjon med en jøde om renselsen.
Joh 3:25

Jeg vet ikke hva som var motivet for å starte diskusjonen, men fra sammenhengen er det svært sannsynlig at jøden kom fra Judea og hadde sett Jesu disipler døpe. Det er også sannsynlig at Jesus og disiplene la noe annet i dåpen enn det kallet til anger og omvendelse som lå til grunn for Johannes-dåpen. At mennesker som kun var døpt med dåpen til omvendelse senere ble døpt til Herren Jesu navn, bekrefter dette (se Apg 19:3-5). 

Johannes-dåpen hadde et klart renselsesmotiv som var et viktig element i jødisk skikk og tro (jfr renselseskarene i bryllupet i Kana Joh 2:6). Mens Johannes-evangeliet gjør det klart at Jesus senere knyttet renselse til troen på det han sa: Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere. (Joh 15:3). Var det dette jøden fortalte Johannes-disiplene og som førte til diskusjon? 

Og ikke nok med det, mannen kunne også fortelle om stor tilstrømning av folk. Det skapte enda mer bekymring. De gikk til Johannes og sa:

«Rabbi, han som var sammen med deg på den andre siden av Jordan, og som du vitnet om, han døper nå, og alle går til ham.»
Joh 3:26

Den fantastiske responsen (eller talen?) starter jeg på i morgen.

Dagens ’manna’:

Takk for diskusjoner som åpner sinn og tanke for nye åpenbaringer.

---------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes