Men også når jeg mener at jeg har ytt mitt beste, også gjennom åndelig forberedelse, kan jeg sitte igjen med en undring over at budskapet ikke synes å berøre eller angå tilhørerne. Da kan det være en trøst at også der har Jesus vært:
Han vitner om det han har sett og hørt, likevel tar ingen imot hans vitneutsagn.Hvorfor gjorde de ikke det?
Joh 3:32
Jeg tror det er noe av mysteriet som er bakgrunnen for at Johannes skrev evangeliet sitt. Det kunne være fordi de ikke trodde det Jesus sa, men det er lite i evangeliet som antyder det. Det kan være apati, men evangeliet har flere historier som forteller om folks nysgjerrighet og interesse. Jeg tror Johannes identifiserer seg veldig med Døperens forklaring om at de ikke tok imot vitneutsagnet. ”Å ta imot” forstår jeg som at de ikke befattet seg med det fordi de ikke forsto hva det dreide seg om. Dersom de i det minste hadde forstått at det dreide seg om et himmelsk mysterium, så kunne de i hvert fall åpnet opp og tatt imot mysteriet selv om de ikke forsto hvordan det hele hang sammen.
Sist mandag fikk jeg en bok av Jørn-Kr. Jørgensen som er en samling refleksjoner over de eksistensielle spørsmål. ”Mens tiden går” kan absolutt anbefales. Den første refleksjonen henter tittelen fra et sitat av Søren Kierkegaard: ”Tro handler om å løpe en risiko. Å vite at man løper en risiko, men likevel gjør det fordi man dypt inne føler, ja, vet at man bør, tør og skal gjøre det. Å tro er på en måte å vite at man ikke kan vite, men samtidig innerst inne vite at man har visshet”.
Den trosreisen begynner med åpent å ta imot Jesu eget vitnesbyrd, og vitnesbyrdet fra dem som har våget å gjøre som Døperen, Johannes, Søren og mange, mange andre. Vi vet ikke, men vi vet likevel innerst inne.
Dagens ’manna’:
Visshet er også et mysterium!----------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar