Mine gjerninger eller Guds?

I går stanset jeg for de siste versene av Jesu samtale med Nikodemus, og da jeg reflekterte over dem, begynte jeg å tenke på hva som er meningen med det siste leddet:

Men den som følger sannheten, kommer til lyset, så det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud.
Joh 3:21

Hva i all verden er en gjerning «gjort i Gud»?
Jeg har lett i flere oppslagsverk, men det er få som tar tak i akkurat dette begrepet. Begrepet «i Kristus» er en av mine favoritter. Når jeg har fokus på at jeg er i ham og er hans kropp, fører de automatisk til en tanke om at det jeg gjør, det gjør jeg i ham. 

Jesus sier selvfølgelig ikke «gjort i Kristus» - men for Johannes, som gjengir samtalen, er det synonymt fordi han har sett at Jesus og Far er ett. Gjerningene til et menneske som er fokusert på "sannheten og lyset" = Jesus Kristus, vil være så preget av Jesus Kristus = Gud at de som ser, eller nyter godt av gjerningene, skjønner at de er motivert av og "gjort i Gud". Gjerninger som trekker all oppmerksomhet til personen som utfører dem, eller instiusjonen han tilhører, kan være knyttet til andre motiv. Dette temaet i samtalen med Nikodemus har klare paralleller til Jesu ord fra Bergprekenen:

Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen
Matt 5:16

Dagens manna:

Den samme gjerningen kan ha forskjellig kilde - også når det samme mennesket utfører handlingen. 

-----------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes