Scenen er satt

Jeg har vært med på veldig mye moro, og noe av det jeg ser tilbake på med stor glede er arbeidet med musikaler. Der har jeg vært innom de fleste funksjonene, fra det å skrive tekst, komponere musikk, inneha regien, lage kulisser, spille i orkesteret, styre lyd til det å stå på scenen selv. 

Når jeg hadde ansvar for å skrive teksten var beskrivelsen av den visuelle scenen viktig fordi den kom til å påvirke tolkningen av handlingen som skulle utspille seg der.

Det er ingen tilfeldigheter når Johannes setter scenen for beretningen om Jesu møte med den samaritanske kvinnen slik:

Han måtte reise gjennom Samaria, og der kom han til en by som het Sykar, like ved det jordstykket Jakob ga sin sønn Josef. Der var Jakobskilden. Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time.
Joh 4:4-6

Scenen signaliserer lange, religiøse tradisjoner. Den er knyttet til en kilde, til vann. Solen står på sitt høyeste og det er bønnetime. Alt dette er viktig for å forstå samtalen mellom Jesus og kvinnen. Slik fortolkningen preges av fortellingens ramme, vil den også påvirkes av rammen den formidles i. Derfor er det viktig både å se den opprinnelige ”scenen” og ”scenen” jeg befinner meg på i dag! Det ligger også et annet spennende motiv i ”scenebeskrivelsen”, men den kommer jeg tilbake til i morgen.


Dagens ’manna’:

Scenen da var viktig – scenen i dag er viktig.

--------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes