Dette er ikke en kjemisk forbindelse, men viser bokstaver i det kerylliske alfabetet (som brukes i slaviske språk). Det har noen bokstaver som er helt like dem vi kjenner i det latinske alfabetet, men de uttales helt annerledes. For eksempel uttales H som N osv.
Da jeg skulle lære russisk var det mye lettere å lære de bokstavene som var nye for meg, enn å huske endringen i dem jeg kjente fra andre språk som jeg kan. ”Lese-dekoderen” måtte justeres.
Da Gud ble menneske, ble han en del av verden, men selv om Jesus var menneske sto han for noe som var helt annerledes. I møte med ham opplevde menneskene at det var ”mye som var likt”, men som likevel var helt annerledes. På Jesu tid var det stor variasjon når det gjaldt menneskenes evne (og vilje?) til å justere sin ”indre dekoder” – og det er ikke sikkert at det har skjedd dramatiske endringer på dette feltet de siste 2000 årene: ”Broremann” i ”Di små armane” har jo sin filosofi: «Arm e arm, og hvis du kan få ein arm te å ble det sama som fattige, så borde du gje ud ei nye lesebok for folkeskulen!»*
«Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste.»Det var dette Jesus formidlet til kvinnen ved brønnen. Men er ikke tørst det samme som tørst? Er ikke vann det samme som vann?
Joh 4:13-14a
Når rammen ikke lenger begrenser seg til den nærværende verden men åpner for et evig Gudsrike, må det dekodes. Tørsten er menneskets Gudslengsel, vannet er den Ånd som Jesus vil gi til dem som kommer til Gud ved ham. Jeg har alltid tolket kvinnens respons slik at hun ikke tok poenget, i hvert fall ikke helt, men var det faktisk det hun gjorde? Mer i morgen!
Dagens ’manna’:
Åndelig dekoding er en viktig del av det å være disippel--------------------------------
* ”Di små armane” er en julefortelling av Ajax – se f. eks. refleksjonen:
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar