søndag 8. september 2013

Tidsklemma

”Tidsklemme er en forholdsvis ny og populær betegnelse på en følelse av at tiden ikke strekker til for det en må gjøre eller ønsker å gjøre” – står det på Wikipedia. Det er sikkert mye som kan skrives om det, men i dag vil jeg reflektere litt over ”klemma” mellom ”tid” og ”evighet”. 

De siste dagene har jeg hatt fokus på samtalen om tilbedelse som fant sted mellom Jesus og den samaritanske kvinnen*. I går skrev jeg litt om hvordan jeg forsto forholdet mellom tilbedelsens ”ikke enda” og ”allerede nå”.

Da jeg gravde i den problemstillingen så jeg plutselig hvorfor det ofte blir strid rundt tilbedelsen i mange forsamlinger. Det handler om tid og at vi ikke alltid opererer i samme tid. Da blir det ei klemme, og ei klemme skaper konflikt.

Det kan være at ikke alle i forsamlingen har kommet til et ”allerede nå” i sitt åndelige liv og derfor står utenfor tilbedelsen som en tilskuer til at mennesker hengir seg i tilbedelse. Men det er også mulig at alle har hatt opplevelsen av frelsens ”allerede nå”, men at ikke alle er klare til å koble seg på i tilbedelse.

Ofte vil det være slik at når jeg hengir meg i tilbedelse av Den evige Gud, forsvinner også fornemmelsen av tiden her og nå. Gjennom tilbedelsen blir den som tilber på en måte en del av evigheten. Den eller de i forsamlingen som ikke er helt med på det som skjer, vil oppleve det som en langdryg affære som de ikke ser verdi i, verken som et musikalsk innslag eller som en meningsfull formidling av et budskap. Da blir det fort kritikk både av tidsbruk og form. Når et menneske er i virkelig inderlig tilbedelse blir formen helt underordnet og Gudsnærværet kan oppleves uavhengig om det er ortodoks tradisjon, karismatisk lovsang, keltisk spiritualitet eller stille retreat.

Dagens ’manna’:

Tilbedelse er på mange måter et spørsmål om å ta en pause fra tiden.
----------------------------------
* Joh 4:21-23
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Ingen kommentarer: