tirsdag 3. september 2013

Var det hun som tok poenget – og ikke jeg?

Fordelen med å grave seg dypt ned i en tekst, er muligheten til å stille nye spørsmål, og da kan jeg også få nye svar. Jeg har tidligere nevnt at Johannes stadig bruker ironi til å få fram sitt poeng. Det er litt morsomt at det Jesus sier blir misforstått, og jeg har alltid tolket kvinnens respons til forskjellen på vannet fra brønnen og det vannet Jesus vil gi henne som en slik misforståelse:
«Herre, gi meg dette vannet så jeg ikke blir tørst igjen og slipper å gå hit og hente opp vann.»
Joh 4:15
Min konklusjon har vært:
Hun forsto ikke at det handlet om åndelig tørst og at vannet var et symbol på Den hellige ånd! – ergo litt enfoldig og morsomt. Det kan godt være at det var det Johannes ville at leserne skulle tenke – og de fleste teologer er nok enig at dette pedagogiske grepet er typisk for Johannes.

Men tenk om hun egentlig hadde forstått hele poenget og befinner seg i samme referanseramme som Jesus? Hvorfor skulle det være umulig? Fortsettelsen på samtalen styrker at det kan tolkes slik også. En slik tolkning kan være:
 

«Herre, jeg forstår at det handler om åndelig tørst, gi meg dette vannet så jeg ikke blir tørst igjen». Så langt alt vel, men hvordan skal da den siste kommentaren tolkes:

«… og slipper å gå hit og hente opp vann»?

Den umiddelbare betydningen er at jeg ønsker å drikke vann som gjør at jeg slipper arbeidet med å komme hit til brønnen for å hente opp vann. Men hun kan neppe ha trodd at hun ikke skulle trenge å drikke mer fysisk vann. Jesus som tilbød henne det levende vann, hadde jo akkurat bedt henne om å få vann fra brønnen. Dersom hans levende vann hadde gjort ham fysisk utørst, hvorfor skulle han da be om vann fra Jakobs kilde?

Kvinnens tilknytning til denne spesielle brønnen var etter all sannsynlighet også av religiøs karakter (Se: Noe større). Kanskje det lå en annen kilde nærmere hjemmet hennes som det hadde vært lettere å hente det fysiske vannet fra (?) - men hun var religiøst bundet til «å gå ’hit’». I så fall hadde hun – ironisk nok – oppdaget mye mer enn det jeg alltid har tenkt i mitt enfold. Da spiller hun på de samme strenger som Jesus og aner allerede at den sanne tilbedelse er åndelig og ikke knyttet til form eller sted – wow!

Dagens ’manna’:

Bibellesning er veldig spennende!
--------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Ingen kommentarer: