Provokasjon?

Når mennesker er sinte, vil min strategi intuitivt være å forsøke å roe gemyttene. Ikke fordi jeg er redd konflikter, men fordi min erfaring er at det er lettere å komme fram til en løsning dersom sinne ikke styrer dialogen. Derfor fortoner det seg som en underlig strategi når Jesu respons på jødenes forfølgelser er å øke konfliktnivået:

Men han sa til dem: «Min Far arbeider helt til nå. Også jeg arbeider.»
Joh 5:17

Men for Jesus var kompromiss en ”ikke-løsning”. Han visste hvem han var og hva som var oppdraget. Dersom ikke det skulle formidles hadde han ikke trengt å komme til verden. Han hadde sikkert forutsett reaksjonen: ”Etter dette var jødene enda mer oppsatt på å få ham drept. For ikke bare brøt han sabbaten, men han kalte også Gud sin egen far og gjorde seg selv lik Gud” (Joh 5:18).

Begge deler kunne føre til dødsstraff i følge Moseloven (Se f. eks. 4 Mos 15:32-36). Jesus visste dette, og jeg tror Johannes forsøker å vise det. Det er en del av det uunngåelige for å fullføre oppdraget. Johannes’ beretning fra Getsemane har ikke fokus på ”kampen” eller bønnen om å få slippe ”å tømme begeret”, men på at Jesus gir seg selv til kjenne for vaktstyrken fordi ”Jesus visste om alt som skulle skje med ham” (Joh 18:4).

Kompromissløsheten i forhold til frelsesaspektet er en viktig del av forbildemotivet i evangeliet.

Dagens ’manna’:

Spørsmål om frelse og gjenfødelse er ikke et spørsmål om kompromiss.

-----------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes