Stor arv det er for mannen av godt folk vera fødd

Jeg tror det skjedde både i Mandal og i Tromsø – og det skapte like mye moro og humring hvert eneste år. Nasjonaldagen spilte hornorkesteret både i togene og utenfor institusjoner, og utenfor «føden» spilte vi alltid fra et hefte med nasjonalsanger. Førstevalget var selvfølgelig «At far min kunne gjera det gilde han hev gjort». Første gangen var jeg kanskje 13, og jeg kjente at jeg ble varm på øreflippene. Det skulle ikke så mye til...

Men Åsmund Olavsson Vinjes hyllest til far inneholder mange sannheter – overskriften er siste linje av første vers. Mange kan se opp til en far som et forbilde, og jeg er intet unntak. Jeg har sett på pappa og lært. Om ikke en slik læring er 100% analog med dagens vers, er det i hvert fall mange paralleller:

Jesus tok til orde og sa til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser sin Far gjøre. Det Far gjør, det gjør også Sønnen...»
Joh 5:19

Gjennom mitt eget liv har jeg sett hvor viktig dette er. Derfor setter jeg så sterkt fokus på viktigheten av at det er kristne som tar på seg en rolle som åndelige foreldre. Oppstår det et tillitsforhold blir det slik at det far gjør, det gjør også sønnen. Jeg undres mange ganger over at vi ikke rekrutterer nye generasjoner – er det fordi jeg ikke er villig til å være «far»? Og om jeg er det, gjør jeg da det rette?

Jeg er glad i min fysiske familie og ser det som en «stor arv», men jeg er også glad for den åndelige familien jeg er født inn i og for barnekåret og arveretten der. Selv om Gud er Far i den familien – ønsker han å bli representert gjennom Kristi kropp som forelder i verden i dag.

Dagens ‘manna’:

Barna trenger foreldre

----------------------

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes