torsdag 28. november 2013

Enkel matematikk, men likevel et mysterium

1 – 1 = 0
13 – 12 = 1


Så langt alt vel. 


Det første regnestykket gjaldt en båt som ikke lenger var der. Det andre var en gruppe på 13 hvor 12 hadde forlatt i den ene båten. Hvor er da det siste medlemmet av gruppen?
Dagen etter var det ennå mange mennesker på den andre siden av sjøen. De hadde sett at det var bare én båt der, og at Jesus ikke var gått om bord i den sammen med disiplene; de hadde dratt bort alene.
Joh 6:22
Den logiske slutningen for den nysgjerrige folkemengden, var at Jesus var i nærheten. Men det var han ikke. Derfor dro de til plassen hvor brødunderet hadde funnet sted. Men han var heller ikke der.

Jeg skulle gjerne vært i folkemengden som lette etter Jesus, og lyttet til forklaringene deres på hvor han kunne være. Dersom han var en profet slik som Moses*, så hadde han kanskje slått på sjøen slik at den delte seg? Kanskje han hadde spasert over på den andre siden? Det mystiske fraværet pirret nysgjerrigheten enda mer.

Av og til lurer jeg på om Jesus bevisst bygde opp under mysteriet rundt sin egen eksistens. Også med tanke på å være oppfyllelsen av å være ”en profet som Moses”*. I samtalen med Nikodemus trakk han en parallell til Moses som ”frelseren” med ”kobberslangen” (Joh 3:14). Det som var vanskelig for folket å fatte, var hva dette innebar i et frelseshistorisk perspektiv. 13 – 12 = ”han er fortsatt iblant oss”. Den sannheten er fortsatt gyldig – og den er et mysterium.

Dagens ’manna’:

Han er fortsatt iblant oss!
-----------------------------
* Se refleksjonen "Ergo"
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Ingen kommentarer: