tirsdag 12. november 2013

Etterfølgelse

Det spennende å lese Dietrich Bonhoeffers bok ”Etterfølgelse” i kombinasjon med dypdykket i Johannes.
I går nådde jeg avslutningen av Jesu forsvarstale etter Betesda-underet og endte opp med ”Jeg følger etter Jesus underveis mot et mål” som gårsdagens manna. Når jeg i dag starter på et nytt kapittel finner jeg en beskrivelse av en annen type ”etterfølgelse”:
Senere dro Jesus over til den andre siden av Galileasjøen, som også kalles Tiberiassjøen. En stor folkemengde fulgte etter ham fordi de så tegnene han gjorde da han helbredet de syke.
Joh 6:1-2
Det er ikke tvil at dette også er en form for etterfølgelse. Mennesker har naturlig nok alltid vært opptatt av helse. Derfor er det ikke så rart at Jesus fikk etterfølgere som enten trengte et under selv, eller som var interesserte i å se ham utrette mirakler. Behovet for fysisk mat er et annet motiv for etterfølgelse – også det aspektet kommer fram i dette kapittelet. Begge disse formene for etterfølgelse har jeg opplevde konkrete eksempler på i min egen tjeneste.

Men det er ikke slike typer etterfølgelse Bonhoeffer beskriver – og det er heller ikke det Jesus formidler som etterfølgelse. Hele kapittel 6 i Johannes-evangeliet handler egentlig om dette. Sann etterfølgelse er full identifisering med Jesus. Det betyr å dø fra seg selv og bli ett med ham. Undervisningen er så sterk at mange tok avstand, og den kulminerer med Jesu spørsmål til de få disiplene som står igjen: ”Vil også dere gå bort?”*

For meg er svaret enkelt:

Dagens ’manna’:

Mitt valg er gjort, jeg vil følge Jesus!
----------------------------------------
* Joh 6:67
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Ingen kommentarer: