Jeg har lov til alt

men ikke alt gagner. Det var Paulus som skrev dette – ja, faktisk skrev han det to ganger i det første brevet til korinterne*. Andre gangen fortsatte han med: ”Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp” (1 Kor 10:23). Dette er sagt i en sammenheng som handler om samvittighetens frihet, men utsagnet har relevans for mange sider av livet mitt.

Visst er det for eksempel legitimt å bli sint i enkelte situasjoner, men det er ikke sikkert det gagner eller bygger opp. Det kan også være forhold det kan være god grunn til å klage over, men gagner det?

Det var sikkert hensynet til hva som gagner og bygger opp som fikk Jesus til å komme med følgende oppmuntring til folkemengden:

«Hold opp med denne murringen!»
Joh 6:43

Murringen vil ikke føre folket dit de ønsket å komme. Igjen er det interessant å se koblingen til Moses. Det var ikke ytre hindringer eller fiender som gjorde at tiden i ødemarken ble førti år i stedet for førti dager, men folkets murring. 

Jesus, som framstår som en profet lik Moses**, visste dette. Dersom folkemengden skulle nå frem til evig liv, var ”murring” den største hindringen for å kunne ”spise livets brød” – det er vanskelig å spise og murre samtidig – bare prøv!

Å murre overfor Gud er fryktelig slitsomt – det gagner lite. Den fullkomne hvile ligger i fullstendig overgivelse – som ikke er det samme som oppgitthet.

Dagens ’manna’:

Gud, hjelp meg å se hva som gagner og bygger opp!

-----------------------------------
* 1 Kor 6:12 og 10:23
** Se ”Ergo”

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes