Folkebevegelse

Jeg har sett noen folkebevegelser i løpet av mitt liv. Den siste ser jeg sendinger fra på TV i en varm stue; minus 20 er kaldt i Ukraina. 

Jeg var der for litt over 9 år siden – det var en folkebevegelse den gang også, og det var kaldt. Så kaldt var det, at jeg måtte kjøpe et ekstra skjerf. Det var oransje – folket hadde seiret.

Det er vanskelig å kjempe mot et folk som står samlet:

Fariseerne hørte alt snakket om ham blant folk, og overprestene og fariseerne sendte ut noen av sine menn for å gripe ham.
Joh 7:32

Det er lite sannsynlig at både folket som snakket sammen på Tempelplassen og de som kom for å gripe Jesus hadde den fjerneste anelse om hvilken folkebevegelse ”uromakeren” skulle komme til å utløse.

I dag er det 2 milliarder som følger ham og mange av dem kommer ikke til å la seg stoppe verken av kuldegrader eller forfølgelse. Det som er viktig, er å stå samlet. Det er derfor vi har menigheten – stedet hvor vi ”samles”. Og drømmen min er at folkebevegelsen skal fortsette å være i bevegelse og vokse. Det er en av de tingene som jeg også er overbevist om at er Guds vilje. Hvordan skjer det?

Ved at vi ”snakker om ham blant folk” - men vår hånd er ikke knyttet - den er vendt åpent ut mot vår neste mens den andre er rettet med en pekefinger opp mot ham som er kongenes Konge!

Dagens ’manna’ er en reprise:

Jeg vil snakke om ham blant folk!

-------------------------------------------

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes