De som kom for å gripe Jesus, ble vitne til et utsagn som må ha hørt ut som en gåte for dem. De ble i hvert fall helt satt ut da Jesus kom med denne opplysingen:
Da sa Jesus: «Ennå en liten stund er jeg hos dere, så går jeg til ham som har sendt meg. Dere skal lete etter meg, men ikke finne meg. For der jeg er, dit kan dere ikke komme.»Hva er det Jesus sier?
Joh 7:33-34
Var det en utfordring Jesus kom med? Jeg tror at de som kom for å ta ham må ha oppfattet det slik: ”Grip meg nå, for om en liten stund kan dere ikke finne meg!”
Det er mulig at utfordringen var nok til å skremme dem fra å fullføre oppdraget sitt. De visste at han var i stand til å gjøre mektige gjerninger. Hva ville skje med dem dersom de tok imot utfordringen? Kan (ære)frykten ha holdt dem tilbake?
Jeg – en troende kristen 2000 år senere – forstår hva Jesus profeterer. Jeg vet at han snakker å sin død, oppstandelse og himmelfart. Men det typiske for de fleste ”forsamlingene” som Jesus henvendte seg, enten forsamlingen besto av en folkemengde eller en enkelt person, er deres manglende evne til å fatte rekkevidden av det Jesus sa. Det gir Johannes mulighet til å bruke ironi enda en gang til å understreke at Jesu ord og handlinger alltid har dybder som kun kan gripes med tro. Derfor trenger vi noen ganger å bli satt helt ut for at det skal kunne skje.
Dagens ’manna’:
Jesus må ”sette meg helt ut” slik at jeg kan ”fanges helt inn”.--------------------------------------
* Da nederlandske handelsmenn kom til Sør-Vestlandet på 1700-tallet, betalte de med sine lokale kobbermynter. Det var ikke lett for norske bønder og fiskere å forstå myntens verdi. Derav uttrykket: "Jeg forstår ikke en døyt!" Det var ikke alltid like lett å forstå Jesus heller, men den gangen han viftet med en mynt var kanskje et unntak?
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar