Hvor blir det av strategien?

Fortellingen om Jesus og hans tilstedeværelse på løvhyttefesten er både fascinerende og forvirrende fordi det kan virke som om han stadig skifter strategi. Dersom han ikke hadde snakket om hva han ville eller ikke ville gjøre, hadde jeg sikkert ikke tenkt over det. Derfor må han ha hatt en hensikt med å melde ut en plan, for så å gjøre noe annet. Han hadde sagt at han ikke ville reise til høytiden fordi ”hans time ikke var kommet”. Likevel reiser han, men i hemmelighet, vel framme venter han noen dager, og så:

Det var alt midt i høytiden da Jesus gikk opp på tempelplassen og begynte å undervise.
Joh 7:14

Er dette et tegn på beslutningsvegring, eller er det signal om noe annet?
Kan det være et praktisk eksempel på undervisningen Jesus hadde gitt Nikodemus?

«Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden»
Joh 3:8

I fortellingen om Jesu fristelse leser jeg at det var Ånden som drev Jesus ut i ødemarken*. Var det Ånden som drev ham fra Galilea til Jerusalem og videre til Tempelplassen? Var det i så fall folkets leting etter ham under festen som fikk Ånden til å gjøre det? I bryllupet i Kana ble Jesu mor avvist med det samme argumentet han brukte for ikke å reise til høytiden (hans time var ikke kommet), men da hun oppfordret tjenerne til å gjøre det Jesus sa, var han ”plutselig” klar likevel. Hva er det som utløser ”Guds time”? Er det ikke derfor vi har fått Gudslengselen og bønnen som et redskap?

Betyr det at det jeg skrev om ”Fornuft og strategi” for en drøy uke siden ikke er relevant likevel?
Her er det ingen motsetning. Det var strategisk lurt å ankomme inkognito og plutselig stå fram på Tempelplassen for å formidle mer av sitt budskap. Til og med vaktene våget ikke å røre ham der. De var usikre på hvor mye støtte Jesus hadde i folket. Da han til slutt skulle gripes måtte det skje utenfor offentlighetens oppmerksomhet.

Dagens ’manna’:

Den som er født av Ånden, blåser dit Ånden vil!

-------------------------------------- Luk 4:1
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes