Krigsropet

Jeg har fått mange kommentarer på navnet ”Krigsropet” gjennom alle de årene jeg har solgt bladet. Noen mener at det er et negativt ord og at det er fremmedgjørende, og foreslår Fredsropet som alternativ. I Danmark forsøkte de å bytte navn til "Mennesker og tro", men valgte for et par år siden å gå tilbake til det opprinnelige ”Krigsråbet”.

Det skal hete Krigsropet fordi det er det det er. Et rop mot synd, urettferdighet og ødeleggende krefter. Ropet signaliserer engasjement:

Da ropte Jesus ut mens han underviste på tempelplassen
Joh 7:28a

Jesu rop var et opprør mot forutinntatte holdninger og arroganse. Jesus roper mot folkets manglende vilje til å forlate det vante å gå inn i det ukjente. Det er et kall til å bryte opp. På en fantastisk måte har John Bell og Graham Maule fanget dette inn i sangen som også er kommet med i Frelsesarmeens siste sangbok:

Det er navnet ditt jeg roper,
vil du følge meg?
Vil du trå i mine fotspor
på en ukjent vei?
Vil du kjennes ved mitt navn,
vil du møte sorg og savn,
vil du hvile i min favn,
og la meg bli hos deg?*

Det var det han lengtet etter at folket på Tempelplassen skulle gjøre. Det ropet er fortsatt hans kall to tusen år senere!

Dagens ’manna’:

Dit du går, vil jeg gå med,
Herre, la din vilje skje,
for jeg vet at jeg skal se
mitt liv fullendt i deg.

----------------------------------------------
* FAs sangbok 2010 #56
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes