Virkningsfull avbrytelse

Jeg har et ambivalent forhold til avbrytelser. Generelt ønsker jeg å være tilgjengelig, og når jeg er det, ber jeg på en måte om å bli avbrutt i det jeg måtte holde på med selv om jeg sitter og jobber med noe. Samtidig innser jeg at det å miste konsentrasjonen gjennom en avbrytelse fører til mer tapt tid enn den tiden som går med til å møte den konkrete henvendelsen.

Når jeg underviser ber jeg om innspill og spørsmål underveis, og er glad for avbrytelsene som jeg opplever som stimulerende på læringen. Jesus hadde neppe bedt om å bli avbrutt i sin undervisning på Tempelplassen, og det står ingenting om at avbrytelsen var relatert til det han underviste om:

Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd.
Joh 8:3

De skriftlærde og fariseerne hadde nok et ganske mangfoldig motiv for sin handling. Det kommer jeg tilbake til senere, men det å få folkemengdens oppmerksomhet bort fra Jesus var nok et av dem. Det hadde helt sikkert en umiddelbar virkning – og jeg kan godt forestille meg at de fikk ekstra mot da de så oppmerksomheten opptoget tiltrakk seg. 

Men så var det slutt på ”moroa” for deres del. Det som videre skjedde, var et vitnesbyrd om løftet vi finner i Paulus-utsagnet: «Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje» (Rom 8:28). Jesus vendte en veldig vanskelig situasjon til det gode, ikke bare for kvinnen, men for folkemengden den gang og alle som ned gjennom århundrene har tatt imot budskapet at Jesus gir mennesker en ny sjanse når ting har gått galt. Derfor skylder jeg vel egentlig de skriftlærde en ”takk”. Hadde de ikke bestemt seg for å avbryte Jesus, hadde jeg kanskje gått glipp av en viktig fortelling om gjenopprettelse.

Dagens ’manna’:

Alt tjener til det gode for dem som elsker Gud

------------------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes