Før universets skapelse var alt øde, tomt og mørkt. I følge skapelsesberetningen var det første Gud sa: «Det skal bli lys!» - det må ha vært litt av en smell da lyset kom inn i det som skulle bli vårt univers. Det var ikke solen som ble skapt – den kom først senere. Jeg tror det var Gud som annonserte sitt nærvær med ordene «Det skal bli lys!». Jeg ser ikke bort fra at forskningen kan ha rett når de mener at det må ha vært et ”big bang” i universets begynnelse (jfr lynets kraft og lyd) – for meg blir det faktisk en bekreftelse av Bibelfortellingen.
Det er interessant at noe liknende skal skje ved Jesu gjenkomst: For slik som lynet flammer opp og lyser fra himmelrand til himmelrand, slik skal Menneskesønnen komme til syne på sin dag (Luk 17:24).
Dersom spesielle nærvær følges av lys, vil det være naturlig å finne det i julefortellingen også – og det er der: ”Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem” (Luk 2:9) – kanskje ikke så rart at de som stod midt i herlighetens lys ble redde.
Dette fikk sin kontrast ved korsfestelsen da det fra den sjette time falt det et mørke over hele landet.
Guds nærvær er livets nærvær – han er og gir livets lys:
«Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»Det fantastiske er at jeg som følger ham også har livets lys. Det betyr ikke at jeg er livets lys, men jeg har det fordi han har gitt meg det. Som en del av hans kropp, representerer jeg også han nærvær – og dermed livets lys i ”min” verden.
Joh 8:12
Dagens ’manna’:
Jeg er Jesu etterfølger – ergo har jeg livets lys.-----------------------------------------------------------------
* I denne linken synger Sissiel Kyrkjebø
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar