tirsdag 4. mars 2014

Gjenkjennelse?

Det er interessant når det plutselig dukker opp noen som jeg synes jeg kjenner fra før, men jeg vet at jeg umulig kan ha møtt dem før. Jeg opplevde det da jeg var i Hemsedal i konfirmantuka i januar. I flokken av konfirmanter var det flere jeg syntes jeg kjente, men det jeg kjente var trekk hos foreldrene – og i noen tilfeller hos besteforeldrene. Det ligger et eller annet i genene som slår ut i likhetstrekk – både i det fysiske og i personligheten. Jeg tror at en av grunnen til at vi blir stadig mer opptatte av slektsforskning er fordi vi ønsker å finne ut mer om oss selv.

Derfor forstår jeg Jesu argumentasjon overfor fariseerne:
«Hvor er din far?» spurte de. Jesus svarte: «Dere kjenner verken meg eller min Far. Hadde dere kjent meg, hadde dere også kjent min Far.»
Joh 8:19
Jeg mistenker fariseernes spørsmål for å være en felle. På dette tidspunktet hadde de hørt så pass mye av Jesu undervisning, at de må ha gjettet at han siktet til sin Far i himmelen, til Jahve. Jesu svar tyder på at han også visste at det var ei felle. Dersom han bekreftet deres mistanke, ville de tatt livet av ham umiddelbart. Derfor ga han dem ikke et klart svar. Om du synes at drar kjensel på svaret, er det korrekt. Jeg skrev en refleksjon for drøye fem uker siden som fokuserte på akkurat dette svaret – se: «Logisk kortslutning?»

At tematikken kommer igjen med jevne mellomrom i evangeliet er en del av Johannes sin bevisste strategi. For ham er det å kjenne Gud synonymt med å kjenne Jesus. Dersom den samme enheten som finnes mellom Far og Sønn, skal være mellom Sønnen og hans etterfølgere, betyr det at dersom jeg kjenner en etterfølger, kjenner jeg også Jesus. Det kan i mange tilfeller være en skremmende tanke.

Dagens ‘manna’:
Enhet med Jesus får konsekvenser.
----------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

1 kommentar:

Jørgen sa...

Fantastisk illustrasjonsbilde! ;-)