torsdag 17. april 2014

Hvor lenge varer «dagen»?

Når vi bor i det langstrakte Norge, kan vi få forskjellige svar på det avhengig av hvor vi befinner oss på breddegradene mellom Lindesnes og Nordkapp. 

Da jeg for mange år siden besøkte synagogen i Oslo og omviseren fortalte at Sabbaten begynte ved solnedgang på fredag og varte til solnedgang på lørdag, spurte jeg hvordan det ville bli håndtert dersom det var en synagoge i Tromsø. 
Det kunne han ikke svare på – men det er mulig at han ikke var skriftlærd.

Innledningstanken knytter seg til dagens vers fra fortellingen om Jesu møte med den blindfødte:

«Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt da ingen kan arbeide»
Joh 9:4
Jesus var ikke fremmed for «nattarbeid» - det kommer klart til uttrykk under samtalen med Nikodemus. Det er interessant at det å gjøre Guds gjerning faller inn under kategorien «arbeid». Kampen i Getsemane hører da utvilsomt til Guds gjerning, og blir i så fall også «nattarbeid».

Men jeg legger merke til at det ikke står netter, men én natt. Det må bety at begrepene «dag» og «natt» i denne sammenheng ikke knyttes til den kronologiske døgnrytmen, men til Guds kvalitative «tider». Dag er altså den tiden hvor det går an å gjøre Guds gjerning.
 

Med denne innskutte setningen i fortellingen om den blindfødte tror jeg Jesus peker fram mot sin «natt» = sin «død» og at det er «tidspunktet» da ingen kan arbeide.
Den natten ble kort, og oppstandelsen brakte en helt ny «dag» og i denne dagen må vi, som er sendt av ham, gjøre hans gjerning. Disiplene skjønte det nok ikke da Jesus fortalte det, men hører nok med til alt det som falt på plass senere: «Da han var stått opp fra de døde, husket disiplene hans at han hadde sagt dette, og de trodde Skriften og det ordet Jesus hadde sagt» (Joh 2:22).

Dagens ‘manna’:

No er det i Noreg atter dag
------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Ingen kommentarer: