Ikke «hva», men «hvem»!

Jeg vet at det er mennesker som ønsker å tro, men som ikke får det til. Kan det være fordi de ikke stiller spørsmålet riktig? 

Veldig ofte tenker vi på «hva» vi tror eller skal tro, mens mannen som var født blind på mange måter hadde fått et tips som gjorde at det lett å stille det riktige spørsmålet:

Han svarte: «Hvem er han da, gode herre, så jeg kan tro på ham?»
Joh 9:36

Ned gjennom kirkens historie har strid rundt lærespørsmål ofte dreid seg om «hva» og ikke «hvem». Det blir veldig fort en avsporing, for det viktigste spørsmålet dreier seg ikke om hva, men om hvem. Det er litt «typisk» for Johannes dette også. I samtalen med den samaritanske kvinnen ved brønnen sporet hun av med spørsmålet om «hvor» man skulle tilbe, mens Jesu fokus var «hvem».

Igjen ser jeg hvor viktig «Troens grammatikk»* er. Dette handler om spørrepronomen. Det finnes ikke en ordklasse som er irrelevant for troen. Når et menneske vil tro – slik som i dagens vers, er det viktige pronomenet «hvem». I dag synger jeg:

Dagens ‘manna’:

For jeg vet hvem jeg har satt lit til,
og jeg er viss på at han er mektig
å bevare den fagre skatten
inntil Jesu Kristi dag!

-------------------------------------
* Du finner flere refleksjoner under etiketten "Grammatikk"
 Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes