Det er ikke valg i år – derfor hører vi heller ikke så
ofte ordet «hjemmesitterne». Med lav valgdeltakelse under 70% kan
hjemmesitterne fort bli det største partiet i landet vårt. Derfor blir
hjemmesitterne sett på som en utfordring og noen ganger nesten som en trussel
mot demokratiet.
Men det er ikke bare i politikken hjemmesitterne er en
utfordring. Jeg er overbevist om at gruppen kristne hjemmesittere utgjør Norges
største kirkesamfunn selv om de fleste sikkert har et nominelt medlemskap i
et navngitt kirkesamfunn. Hvorfor er det slik?
Kan det ligge et svar i dagens vers?
Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun for å møte ham. Maria ble sittende hjemme.
Det er lett å finne grunner til at Maria satt hjemme. Hun
var i sorg over å ha mistet sin bror. Hun var ganske sikkert skuffet over at
Jesus ikke hadde kommet før. Kanskje hun også var skuffet over disiplene?
Om noen få uker er det 40 år siden jeg reiste på
Frelsesarmeens offisersskole i London, og i løpet av årene som har gått har jeg
møtt mange hjemmesittere. Veldig mange av dem blir hjemme utelukkende fordi de
på et eller annet tidspunkt ble skuffet. Ofte er det skuffelse over hvordan det
kristne fellesskapet fungerer. Enda verre har de det som ikke bare er skuffet,
men er blitt bitre.
Kanskje det er noe å lære av Marta? Hun hadde like mye
grunn til skuffelse, men hun velger å gå i møte med Jesus og heller være åpen
om det. Kanskje gikk hun i møte med ham bare fordi hun følte seg forpliktet til
det – forpliktet fordi hun var eldst? Forpliktelse blir av mange kristne
oppfattet som noe negativt og noen vil til og med kalle det «lovisk», men er
det ikke det som er disippelskap, at jeg møter opp der Jesus møter opp?
Dagens ‘manna’:
Jeg møter opp der Jesus møter opp
PS – det skal bli spennende å se hvor mange som møter opp
i Flekkefjord og Sandnes i dag.
----------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar