En ny sjanse

I går stoppet jeg for at innvendingene mine kan være den største hindringene for å nå mine mål. Det gjelder egentlig alle sider ved livet. Dersom målet mitt er å holde meg i noenlunde god form betyr det at jeg må ta meg en løpetur med jevne mellomrom. Innvendingene mot det kan være mange – dårlig vær, slapp dagsform, litt knapp tid før neste avtale osv… Dersom jeg gir etter for slike innvendinger ofte nok, ender det opp med at jeg slutter helt å løpe fordi det blir tyngre og tyngre å komme i gang. De samme reglene gjelder for åndelig helse og etterfølgelse i tro.

Martas innvending mot å gjøre det Jesus sa var veldig fornuftig. Mens Jesu svar ikke nevner hindringen med et ord:

Jesus sier til henne: «Sa jeg deg ikke at hvis du tror, skal du se Guds herlighet?»
Joh 11:40

I det som videre skjer står det ingenting om at Marta nå trodde at Lasarus kom til å stå opp. Det står ikke noe om hennes reaksjon i det hele tatt. Derimot blir det en kollektiv respons: «Så tok de bort steinen.» Den responsen støtter opp under det jeg ofte definerer som tro: Tro er å gjøre det Jesus sier (lydighet) uten å fokusere på hva den handlingen skal føre til. Det er også interessant at det ser ut som en kollektiv beslutning. 

Det hadde vært spennende å vite hvem som var den første som gikk bort til steinen. Vedkommende viste den samme type mot som den første som forlot da Jesus i fortellingen om kvinnen som var grepet i hor sa: Den som er ren kan kaste den første steinen.

Men det viktige er at Marta og de sørgende fikk en ny sjanse.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil se Guds herlighet.

---------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes