Da kom den døde ut, med liksvøp rundt hender og føtter og med et tørkle bundet over ansiktet. Jesus sa til dem: «Løs ham og la ham gå!»
Joh 11:44
Samtidig etterlater det seg flere spørsmål, og jeg tar et i dag og et annet i morgen. Det første har du kanskje stilt deg selv: Hvorfor i all verden falt ikke liksvøpet av Lasarus da han ble vekket opp dra de døde?
I beretningene om Jesu oppstandelse kommer det klart fram at likklærne hadde falt av Jesus. Johannes gjør i tillegg et poeng av at tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet ikke lå sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv (Joh 20:7). Når en død blir levende ved et under, er det pussig at noen filler skal være en hindring for «full frihet». Det må være en hensikt med det.
Jeg tror jeg vet hva det er. I de aller fleste undrene gjengitt i Johannes involverer Jesus mennesker rundt seg. Jeg tror det er for å understreke at «vi er ett med ham» på samme måte som han er ett med Far.
Tjenerne i bryllupet i Kana var viktige i gjennomføringen av vinunderet. Jesus hadde helt sikkert klart å lage vin uten dem, men de kunne vitne om hva som hadde skjedd fordi de hadde deltatt selv. Den kongelige embedsmannen måtte «gå hjem» uten Jesus, men stolte på det Jesus hadde sagt. Den lamme ved Betesda måtte «stå opp, ta båren og gå», barnet måtte gi fra seg fem byggbrød og to fisker – så hvorfor ikke la liksvøpet henge ved Lasarus slik at menneskene rundt kunne involveres og bli en del av underet?
Jesus forsøker å lære disiplene noe som så alt for lett glemmes i menighetsarbeid i vår tid. Dersom pastorer og profesjonelle ikke involverer mennesker slik at de blir en del av underet, vil menigheten skrumpe inn og dø. De må få være med å løse «liksvøp» fra mennesker som har kommet til nytt liv.
Dagens ‘manna’:
Jeg vil være med å løse "liksvøp"!--------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar