Jeg delte tanker om temaet «Hvem er Jesus», og fokuserte på Jesus som historisk person, menneske og Gud. Med tekstboka som utgangsbok var det ikke vanskelig å knytte noen av tankene opp til «dypdykket» jeg holder på med i Johannes-evangeliet. Kapittel 11 sier veldig mye om Jesus både som menneske og Gud, og dagens veldig korte vers viser en side ved Jesus som de fleste oppfatter som menneskelig:
«Jesus gråt»I kombinasjon med å «fnyse av sinne» er dette verset et tydelige uttrykk for følelser og temperament og derfor blir de gjerne trukket fram som menneskelige sider ved Jesus. Men dersom mennesket er skapt i Guds bilde, hvorfor skal det da være slik at noe er «menneskelig» og noe er «guddommelig»?
Joh 11:35
Jeg tror svaret er enkelt. Det vi våger å kjenne oss igjen i kaller vi menneskelig, mens det som virker uoppnåelig kaller vi guddommelig. Til det siste hører for eksempel «hellig». Det var nettopp for å bryte ned dette skillet at «Ordet ble kjøtt». Gud ble menneske – ikke for å viske ut sin guddommelighet eller vår menneskelighet, men for å gjenopprette bildet av enheten mellom seg og oss.
Derfor er utsagnet «Jesus gråt» mer et bilde på Gud som gråter med oss i vår skrøpelighet, enn et uttrykk for Jesu menneskelighet. Sånt sett har Bjørn Eidsvåg fanget inn noen viktig i sangen som er blitt så viktig for så mange: «Eg ser du har det vondt, men eg kan ikkje grina alle tårene for deg. Du må grina de sjøl, men eg vil grina med deg». Han kan ikke gråte «for oss» fordi han allerede har gjort alt for oss. Det er i dette perspektivet han gråter med oss, fordi han vet at det som forårsaker tårene her i tiden er beseiret.
Dagens ‘manna’:
Han grine med meg fordi han allerede har gjort alt for meg-----------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar