Hvorfor gråter Jesus – 2

Jeg stanset for det samme spørsmålet i går, og det var tydelig at jødene som fulgte Jesus til Lasarus’ grav hadde funnet svaret på hvorfor Jesus gråt:

«Se hvor glad han var i ham», sa jødene.
Joh 11:36

Selvfølgelig var Jesus glad i Lasarus, det hevdet også søstrene da de sendte bud etter Jesus, og jeg har kommentert dette i «Hvordan kunne de vite?» og jeg konkluderte med følgende påstand: Det fantastiske med Jesu kjærlighet er at den får dem som tar imot den til å føle seg unike. Derfor tror jeg heller ikke at Jesus gråt av kjærlighet til Lasarus spesielt, men av kjærlighet til alle mennesker som møter tap og død. Og han gråter «med» ikke «for».

Samtidig kan det godt være at Jesus gråt av samme grunn som da han gråt over Jerusalem. «Gråtekonene» representerte jødene i Jerusalem. I evangeliene er det referert at Jesus gråt ved to anledninger – her ved graven til Lasarus og da han gråt over Jerusalem. I det siste tilfellet er det ganske klart hvorfor. Det ligger en stor smerte i utsagnet: «Jerusalem … Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine».

Er det akkurat manglende samling om evangeliets kjerne som den sørgende gruppen representerer. Samling om at «den dag kommer, ja, den er allerede nå» gjelder alt som hører troen til. Det gjelder alt fra gjenfødelse, via tilbedelse til oppstandelse. Flere i gruppen hadde grepet mye i tro, men kanskje ikke mysteriet med «allerede nå». Dersom oppstandelse for den troende er et «allerede nå» kan det også ha vært tilfellet for Lasarus. Kanskje han derfor skulle fått lov til å «hvile i fred»?

Dagens ‘manna’:

…allerede nå!

------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes