mandag 1. september 2014

Omsorg eller nysgjerrighet?

Det er en hårfin grense mellom oppriktig omsorg og menneskelig nysgjerrighet. Jeg trenger egentlig ikke vite noe for å vise omsorg for en person som har det vondt. Dersom det ikke er noe så konkret som at en person trenger mat eller liknende som jeg kan gjøre noe med der og da, er det opp til den «omsorgssøkende» å bestemme graden av åpenhet og informasjon.

Vi ble kjent med skikken med «gråtekoner» da vi bodde i Chisinau. Naboen vår døde og han lå i gangen i åpen kiste mens noen satt og gråt hos ham i to døgn (ja – det var høylytt gråt også gjennom nettene). Den tredje dagen ble han båret utenfor blokka der alle kunne ta farvel, før han på lasteplanet på en bil ble kjørt til sitt siste hvilested – hele tiden i åpen kiste med «gråtekonene» rundt seg. 


Dette var en tradisjon vi var vitne til mange ganger. Noen ganger var jeg også med til gravlunden og som alle de andre mennene, måtte jeg også kaste noen skuffer med jord på kisten. Visst hadde jeg omsorg, men du verden så nysgjerrig jeg var også. De må ha hatt det på samme måte jødene som kom til Maria og Marta:
Jødene som var hjemme hos Maria for å trøste henne, så at hun brått reiste seg og gikk ut. De fulgte etter fordi de trodde at hun ville gå til graven for å gråte der.
Joh 11:31
Det kan godt være at det var oppriktig omsorg. Jesus reagerte på «opptoget» da han så dem, men det står ikke hvorfor han reagerte så sterkt som han gjorde – derfor må jeg holde det åpent. Men det jeg tar med meg i dag er viktigheten av hele tiden å være bevisst mine egne motiv.

Dagens ‘manna’:

Nysgjerrighet forkledd som omsorg er dårlig trøst.
----------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Ingen kommentarer: