tirsdag 23. september 2014

Så sant, så sant

Det har nok hent at jeg har sagt noe som i ettertid viste seg å være mer sant enn jeg hadde anelse om da jeg sa det. Eksemplene fra min egen erfaring har likevel ikke hatt nevneverdige konsekvenser bortsett fra at det gir en liten tilfredstillelse å ha sett noe som senere er blitt stadfestet. Få, om noen, har hatt mer rett enn Kaifas da han sa:
«Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.»
Joh 11:50
Likevel vet jeg ikke om Kaifas noen gang opplevde tilfredstillelsen av å ha sagt noe som viste seg å være mer sant enn den begrensede horisonten han selv hadde som bakgrunn for utsagnet.

Utsagnet er så presist at Johannes definerer det som profetisk. Det er spennende, og jeg dukker dypere ned i det i morgen. Men i dag gleder jeg meg over at ett menneskes død har forhindret at hele folket går til grunne. På mitt «morsmål» kalles det frelse, og tanken på at jeg får lov til å kalle meg frelst fyller meg alltid med glede. Og – det gir meg enda større glede å vite at denne frelsen er tilgjengelig for «hele folket» ved tro. 

En glede som bare er min, er en svært begrenset glede, mens det som er «en stor glede, en glede for hele folket» (Jfr engelens budskap i Juleevangeliet) er det enorm glede å få være en del av.

Dagens ‘manna’:

Én døde for at folket skulle leve – en sann glede!
………………………………………….
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Ingen kommentarer: