Selvopplevd

Det er forskjell på en konsert og et opptak av en konsert. Selv med den best tenkelige teknologien for å gjengi lys og bilde, blir det aldri helt det samme som å være tilstede der og oppleve det selv. Det magiske ved å være der når alt bare alt stemmer. Som f. eks. i Globen i Stockholm for snart fem år siden da Samuel Ljungblahd havnet på scenen sammen med Krik Franklin. 

Å se det på youtube i et dårlig opptak blir bare en skygge av det å oppleve atmosfæren i salen. Jeg skulle ønske jeg kunne si: «Jeg var der og opplevde det selv» - det kan Janne, dattera vår, og for henne er det et minne for livet. 
 
Her er det klare paralleller til beretningen om Lasarus. Når jeg leser den gripes jeg av innholdet og kan se det for meg, men selv om Johannes gjengir det hele på en fantastisk måte, blir det bare en blek skygge mot det å være tilstede å oppleve det hele. Å være vitne til noe sånn gjør noe med et menneske:

Mange av jødene som var kommet til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, kom til tro på ham.
Joh 11:45

Jeg har av og til undret meg over at det står «mange» og ikke «alle», men jeg regner med at de som ikke «kom til tro på ham» trodde på ham allerede, for det var helt klart noen av dem blant tilskuerne også.

En personlig opplevelse kan stå under angrep, forsøkes bortforklart eller det kan forsøkes å sette en stopper for at det snakkes om. Men som Peter uttrykker det: «vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt» (Apg 4:20). Det klarte ikke de som hadde vært vitner i Betania heller.

Dagens ‘manna’:

Opplevelsene mine kan ingen ta fra meg

………………………………………..
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes