Jeg bruker overskriften i dag fordi jeg finner det som passende på innholdet i dagens vers:
«Jeg vet at du alltid hører meg. Men jeg sier dette på grunn av alt folket som står omkring, så de skal tro at du har sendt meg.»I sin bønn sier Jesus klart og tydelig at han allerede har bedt og at det å be høyt har en klar funksjon: Å styrke troen. Jeg tror at dette er sant så lenge vi lever her på jorden. Når jeg hører andre mennesker be, styrkes min tro. Når jeg ber høyt, er det en form for trosbekjennelse, og trosbekjennelser styrker troen.
Joh 11:42
Jesu bønn er også en undervisning om enheten mellom Far og Sønn. Han gjorde ingenting uten Far. Det var Gud som gjorde underet. Når jeg ber høyt, er det et vitnesbyrd om at jeg ikke opererer på egen hånd, men at jeg er 100% avhengig av Gud. Det gir styrke og frimodighet
Dagens ‘manna’:
Bønn er styrkemedisin for troen…………………………………
2 kommentarer:
Hei Jostein!
Dette var et interessant innlegg. Hvordan forholder dette seg til å få bønnesvar? Hvis noen andre ber og det kommer et tydelig svar, er det jo virkelig trosstyrkende, men hvis det ikke kommer noe tydelig svar, kan det vel fort være med på å så tvil, heller enn å styrke? Kan du utdype litt?
Vennlig hilsen,
Jørgen Sivesind
Hei Jørgen
Beklager at det har tid før jeg svarer... kanskje det i seg selv passer godt med problemstillingen du presenterer? Men - utsettelse har ikke vært en bevisst strategi fra min side. Det tror jeg heller ikke det er fra Guds side. I Daniels bok er det en sterk beretning som gir litt innsikt i hvorfor bønnesvar kan drøye. Daniel har bedt i tre uker og så kommer en engel med følgende hilsen: «Vær ikke redd, Daniel! For fra den første dagen du viet ditt hjerte til å vinne innsikt og til å ydmyke deg for din Gud, er ordene dine blitt hørt, og på grunn av ordene dine har jeg kommet. Fyrsten over Perserriket gjorde motstand mot meg i tjueen dager. Da kom Mikael, en av de fremste fyrstene, og hjalp meg der jeg var holdt tilbake hos perserkongene. Nå har jeg kommet..." (Daniel 10:12-14 - les gjerne hele kapittelet). Her er det snakk om åndskamp. Den er et element. Et annet er at Gud noen ganger prøver troen. Som f. eks. David som spør: "Hvor lenge, Herre? Vil du glemme meg for alltid? Hvor lenge vil du skjule ansiktet for meg?" Salme 13:2 Han ventet på at løftet om at han skulle bli konge ville gå i oppfyllelse - det tok minst 15 år. En tredje grunn kan være det Jakob skriver: Dere ber, men får ikke, fordi dere ber galt...(4:3). I neste kapittel sier han: "Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye" (5:16b) Det har ført til at troende tviler på sin egen rettferdighet og at det er årsaken til at bønnesvaret uteblir. Men "rettferdig" i denne sammenheng må knyttes til det å "be rett" - ikke at den som ber er så "god at han fortjener bønnesvar" Det ville bli helt feil dersom bønnesvar blir et bevis på et menneskes fromhet. Bønnesvar er utelukkende et uttrykk for Guds nåde. Å be rett knytter jeg opp mot Jesu ord i Joh 15:7 "Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal få det". Dersom jeg ber i samsvar med hans i ord i meg, kan jeg i hvert fall ikke be feil, og da ber jeg også som et rettferdig menneske. Men her er det som sagt mange faktorer som spiller inn - og jeg har kun nevnt tre. Ha en velsignet dag!
Legg inn en kommentar