Annonsene tiltrakk i svært liten grad nye mennesker til møter og aktiviteter. I tillegg fritok annonseringen i stor grad medlemmene fra ansvaret å fortelle venner om at de kunne komme å møte Jesus på Frelsesarmeen. Dersom det på den annen side var en feil eller bagatellmessig mangel i en annonse, ga feilen medlemmene en legitim rett til å kritisere korpslederen ned i støvlene. Derfor er det få som våger å gjøre noe med annonsene, for de har i mange år vært menighetens behagelige sovepute - bare så synd at den er så ekstremt kostbar i alle betydninger av "kostbar".
Menigheter med heltente mennesker trenger egentlig ikke annonsere, for de vil fortelle sine venner om det som skjer enten det står i avisen eller ikke*. Der Jesus virker vil det også bli kjent:
Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem.Det var ikke bare noen få, men «folkemengden» som var kommet til festen som fikk høre dette. Tusenvis av mennesker fikk informasjonen på «ryktebørsen». Jeg var på Sogndal på bibelhelg for et par dager siden. Sist jeg hadde møter i Sogndal var fellesmøter i 1995. Rett før møtene skulle begynne var det en av de større organisasjonene som trakk seg fra møtene fordi jeg var ganske omstridt på den tiden. Det førte til at det kom uvanlig masse folk til møtene fordi det ble snakket om. Til og med den boikottende organisasjonens egne medlemmer måtte ta en tur i kirka for å høre den «farlige» predikanten.
Joh 12:12
Det vi trenger i norsk kristenliv er en revitalisering av «vitnebørsen»!
Dagens ‘manna’:
Snakk om det!…………………………………………..
* Et av de største ungdomsarrangementene i Oslo i fjor var et mer eller mindre spontant "venneopprop" på Facebook: Kan vi ikke samles til bønn i Trefoldighetskirken neste lørdag? Kirken var helt full av ungdom som ville be.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar