Det er godt å være to

Dette kunne ha vært innledningen til en tale til et brudepar, men ikke i dag. I mange situasjoner er det godt å slippe å være alene. I går leste jeg at grekerne som gjerne ville møte Jesus kontaktet Filip. Det som så skjer er underlig, og i prinsippet uvesentlig for selve historien. Derfor må det være viktig:

Filip kom og fortalte det til Andreas, og Andreas og Filip gikk så og sa det til Jesus.
Joh 12:22

Var det fordi Filip var usikker om de kunne bry Jesus? Eller tenkte han på Jesu ord: «Alt det to av dere her på jorden blir enige om å be om, skal de få av min Far i himmelen.» Matt 18:19.

Uansett er erfaringen at det er godt å være to også når det skal arrangeres et møte mellom mennesker og Jesus. Når vi er enige om å be om eller for noe(n), rører det ved Guds hjerte. Det er underlig at akkurat denne henvendelsen påvirker eller stadfester noe i Guds frelsesplan. Jeg har berørt det i de foregående refleksjonene, og kommer tilbake med mer i morgen. Men i dag tar jeg med meg følgende ‘manna’:

Å være enige om å si noe til Jesus kan få enorme konsekvenser!

--------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes